Forteller prisen på en vin noe om smaken

Nok en gang har vi kommet til slutten av november og vinklubben Ille Godt har vært samlet på årets siste vinmøte. Dette året grublet jeg på hva som bestemmer prisen på en vin, og om det du må betale forteller noe om smaksopplevelsen du kan forvente.

Forskjellige prisklasser på vin

Etter inspirasjon fra winefolly.com har jeg laget en norsk utgave av deres segmentering av vin innenfor forskjellige prisklasser, omregnet til norske priser. Under 100 kr er billig volumvin uten særpreg. 100–150 kr er basis volumvin fra store områder og produsenter. 150–220 kr er volum premium, med noe preg av terroir. 220–280 kr er premium — god og solid kvalitetsvin som gjengir terroir. 280–390 kr er super premium — håndlaget vin fra medium til store produsenter, med tydelig terroir og druetype. 390–620 kr er ultra premium — stor kvalitet, håndlaget, fra små til store produsenter. 620–1200 kr er klassevin — fremragende viner fra anerkjente vinområder og nær topp produsenter. 1200–2200 kr er toppklassevin, og over 2200 kr er ikoniske viner — magiske viner fra det ypperste av verdens produsenter og vinmarker.

I en stor studie utført av Robin Goldstein viste det seg at alminnelige vindrikkere opplevde viner fra lavere prissegmenter som bedre enn de fra høyere segmenter — det er derfor viktig å vurdere hva som faktisk driver prisen på en gitt vin.

Hva bestemmer prisen på en vin?

Det er opp til hver produsent å sette den prisen de mener markedet er villig til å betale. Kostnadsnivået varierer gjennom hele verdikjeden — fra drueprodusent, via vinprodusent, distributør og grossist, til myndighetenes avgifter og til slutt detaljisten. En aktiv og kostbar markedsføring kan løfte en vin til et høyere prissegment fordi det støtter opp under historien som fortelles om vinen, men det skal mye til at dette faktisk kjennes igjen i smaken.

I Norge påfører myndighetene en rekke avgifter som løfter prisen betydelig — inkludert merverdiavgift ligger totalavgiften mellom 54 kr for en vin med 11,5 % alkohol og 77 kr for en vin med 16,5 % alkohol, i tillegg til Vinmonopolets eget påslag. Et eksempel: Bin 65 Chardonnay koster 47 kr i USA, 48 kr i den tyske grensebutikken, 75 kr på Systembolaget og 125 kr på Vinmonopolet — påslaget for denne vinen er rundt 260 %, mens for vinene vi smakte denne kvelden var påslaget rundt 100 %.

Viner vi smakte

Med pris som tema ble det servert viner fra samme prissegment (super premium, rundt 300 kr), men fra ulike land og årganger — en gruppe friske hvite med tydelig mineralitet, en gruppe lette og friske røde, og en gruppe modne og komplekse røde.

Alle viner i vinklubben Ille Godt ble på denne tiden individuelt vurdert og gitt poeng på farge, lukt, smak og helhet, som ga et gjennomsnitt — «Ille Godt poeng» under er dette gjennomsnittet, på samme 0–20-skala som Tysk vin-artikkelen beskriver.

Frankrike, Loire, Sancerre. Årgang 2016. Ille Godt poeng: 15. Dom. Henri Bourgeois er en tradisjonsrik produsent (10. generasjon) på Sauvignon Blanc og Pinot Noir, med vinmarker i Sancerre, Burgund og Marlborough i New Zealand. Druene kommer fra gamle vinplanter i flintholdig grunn; vinen kan lagres 10–12 år.

Østerrike, Niederösterreich, Kamptal. Årgang 2016. Ille Godt poeng: 14. Laget av druer fra gamle vinstokker (i snitt 50 år) — «Alte Reben» — som gir mindre, mer konsentrert frukt og en meget smaksrik vin.

Sør-Afrika, Western Cape. Årgang 2017. Ille Godt poeng: 14. Marelise Niemann Wines, en liten produsent. Verdelho er blandet inn for å gi mer friskhet og energi.

Spania, Galicia, Ribeira Sacra. Årgang 2017. Ille Godt poeng: 15. Druene vokser 400–500 moh i bratte skråninger. Aperitif omtaler vinen som en robust og lovende rødvin som tåler 5–6 år.

Italia, Veneto, Valpolicella. Årgang 2014. Ille Godt poeng: 14. Massimago produserer både vin, olivenolje og vinturisme.

Tyskland, Pfalz. Årgang 2017. Ille Godt poeng: 15,5. Håndplukkede druer, fermentert på naturgjær, lagret 18 måneder på halvparten nye og halvparten gamle eikefat. Ufiltrert.

Spania, Andalucia. Årgang 2013. Ille Godt poeng: 14. En liten produsent med vinmarker ca. 1300 moh, i et tørt og forblåst område med skrint jordsmonn. Usvovlet og spontangjæret.

Frankrike, Rhône Sør. Årgang 2009. Ille Godt poeng: 17. En liten produsent med historie tilbake til 1600-tallet, langt nord i Rhône. Druestokkene er i snitt 85 år gamle.

Italia, Piemonte, Barbaresco. Årgang 2010. Ille Godt poeng: 16. Bel Colle har drevet produksjon i 45 år. Roncaglie regnes som et av de beste terroir for Barbaresco.

Konklusjon

Alle vinene i denne testen kom ut med relativt gode karakterer, men opplevelsen var likevel klart forskjellig fra vin til vin. For å finne gode viner uansett prisklasse er det mye kunnskap og innsikt som trengs — det kan lønne seg å lete etter produsenter med rett fokus på kvalitet, og druer høstet fra vinmarker som er optimale for god vinproduksjon.